Fra slutten av 1800-tallet ble vær og nedbør ved hundrevis av stasjoner over hele landet registrert på papirskjemaer og deretter innsendt til meteorologisk institutt på Blindern i Oslo.

Etter krigen blomstret mikrofilm-teknologien opp, og de gamle kortene ble avfotografert og lagret på mikrofilm. Hver filmrull kunne inneholde flere tusen dokumenter, og hvert dokument inneholdt registreringer fra en målestasjon over flere måneder

Bruken av filmene var omstendelig. Ved å slå opp i en innholdsfortegnelse, kunne man finne hvilken rull en bestemt måling befant seg på. Deretter måtte man finne filmrullen i arkivet, montere den i en fremviser og spole frem til bildet av den aktuelle målingen befant seg. Når man fant det man lette etter, kunne man printe bildet på en spesiell printer og i nyere tid eventuelt skanne dette igjen inn i digitale dokumenter, før filmrullen ble spolt tilbake og arkivert.

I november i 2020 startet Videoverkstedet arbeidet med å digitalisere mikrofilmene. Forsker Herdis Motrøen Gjelten ved Avdeling for klimatjenester ved Meteorologisk institutt hadde ansvaret for prosessen: «Vi hadde lenge ønsket å digitalisere disse mikrofilmene, og nå lot det seg endelig gjøre» , sier hun. I slutten av desember var Videoverkstedet ferdig med jobben, og i overkant av en million bilder var overført til PDF-dokumenter.

Mulighetene åpner seg nå for bred forskning på historiske værdata. «Digitale klimadata er et viktig skritt på veien for å gjøre dataene våre mer tilgjengelige for forskere og andre brukere,og vil bidra inn i kvalitetskontroll og analyser i klimaforskningen» sier Gjelten. «Utstyr for skanning av mikrofilm er ikke jo heller ikke hyllevare. Vi var veldig glad for å finne en norsk aktør med utstyr og kapasitet til å digitalisere så store mengder mikrofilm på så kort tid», avslutter Gjelten.